Innkommende innspill

1 Uttalelse fra Statsforvalteren i Trøndelag

1.1 Landbruk

Viser til tidligere uttalelser i saken, bl.a. brev datert 11.5.2020. Vi har tidligere signalisert at det inneklemte jordbruksarealet kan brukes til boligformål. Dette ut fra at det etter dagens forhold er mindre egnet til landbruksformål på grunn av størrelse og beliggenhet i et allerede relativt tett bebygd område. Siden den gang er jordvernet skjerpet, bl.a. med ny nasjonal jordvernstrategi fra juni 2021. I tillegg har landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendt brev til kommunene (23.3.2022) der de ber om at matjorda tas vare på. I dette brevet bes kommunene også om å revurdere avklaringer som innebærer omdisponering av dyrka jord. Det henvises også til FNs klimapanel som har slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat. Det er derfor viktig at den delen av planforslaget som innebærer nedbygging av jordressurser revurderes.

Som vi har meldt tilbake tidligere i prosessen bør det sikres en høyere arealutnyttelse av det arealet som tas i bruk. I forrige runde ble det stort sett lagt opp til frittliggende småhusbebyggelse med forholdsvis romslige tomter. Sist hadde vi faglig råd om å sikre et høyere antall boenheter, se vår høringsuttalelse. Behovet for dette aktualiseres sett i lys av de skjerpede føringene for jordvernet. I det nevnte brevet fra de to ministrene er det også lagt vekt på at en effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd, vil kunne bidra til å redusere behovet for å bygge ned dyrka jord.

Med bakgrunn i ovenfornevnte ber Statsforvalteren som landbruksmyndighet om at det vurderes hvorvidt planforslaget er i tråd med de skjerpede føringene for jordvernet. I tillegg bør det vurderes å øke tettheten på de arealene som tas i bruk til utbygging.

(1.1) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Landbruksavdelingen i Nærøysund kommune besluttet at: Området som er klassifisert som fulldyrka jord og innmarksbeite innenfor reguleringsplanen vil vanskelig kunne utnyttes til matproduksjon hverken i dag eller på sikt på grunn av tilgjengelighet og arrondering. Fordi om vi har fått et strengere jordvern mener vi at tidligere vurderinger i forhold til omdisponering av arealet ikke trenger å revurderes.

Etter merknad fra Statsforvalteren utnyttelse i område ble vurdert og muligheter for høyre utnyttelse ble laget i bestemmelser.

1.2 Reindrift

Ingen merknad.

1.3 Klima og miljø

Vi viser til vår tidligere uttalelse i saken datert 11.05.2020. Formålsgrensen ser ut til å være uforandret sammenlignet med opprinnelig planforslag, med unntak av tomt 8 (tidligere omtalt som tomt 10). Her er det satt av mer areal til lek, noe som er positivt. Vi opprettholder våre tilbakemeldinger gitt i vår tidligere uttalelse for tomtene nå omtalt som nr. 9 og 10 (tidligere omtalt som tomt 14 og 15). Det bør gjøres grundige vurderinger rundt hvordan og i hvilken grad ny bebyggelse i denne delen vil privatisere strandsonen. Det bør også utarbeides en landskapsanalyse for å sikre at viktige landskapskvaliteter blir bevart. Avbøtende tiltak og ulike alternativer for utnyttelse, samt bestemmelser som sikrer ivaretakelse av dette bør vurderes nærmere.

Ellers, registrerer vi at naturområdet foreslås nå byttet ut med offentlig friområde. Det bør vurderes hvilken betydning dette vil ha å si for naturverdiene i strandsonen. Vi er kritiske til Nærøysund kommunes praksis der reguleringsspørsmål gradvis over tid endrer seg til mer lempelige forhold. Dette ber vi kommunen om å ta tak i, da det svekker tilliten til kommunens planverk og prosesser rundt fremtidig utvikling i områder der ulike hensyn må avveies opp mot hverandre.

Vi har ingen ytterligere merknader til saken slik den foreligger på nåværende tidspunkt, men vil basert på det som kommer til høring og vurderingene som gjøres her, komme med en nærmere tilbakemelding når den tid kommer.

(1.3) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Grad av strandsoneprivatisering redegjøres i planbeskrivelse pnk. 7.2.

Med tanke på at landskapsanalyse vanligvis utarbeides i forbindelse med konsekvensutredning for kommuneplaner og for storskala planleggingstiltak besluttes det at reguleringsplan Brenneset oppfyller ikke kravene for å ha landskapanalyse som en del av plandokumentene. Planbeskrivelse inneholder vurdering av konsekvenser for landskap. I tilfelle gitt informasjon ikke er tilstrekkelig, skal det gjennomføres landskapanalyse.

Etter merknad fra Statsforvalteren er det beslutet å endre arealsformål fra friområder til naturområder.

1.4 Barn og unge og helse og omsorg

Planen må beskrive og sikre folkehelserelevane tema som trafikksikkerhet, støy, solforhold, uteoppholdsarealer, allmennhetens tilgang til friluftsliv, inkludert i strandsonen, samt tilgang til/avstand til sosiale møteplasser og idrettsanlegg. En oversikt over sentrale plantema innen folkehelseområdet ligger på Helsedirektoratet sin nettside.

Lekeareal må planlegges slik at barn trygt kan ferdes til og fra lekeområdet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal legges til grunn i alle arealplaner. Retningslinjene tydeliggjør at det må avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig areal til lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplasser for de minste barna. Lekeareal må være skjermet for støy, trafikk og annen helsefare. Retningslinjen vektlegger at barn har rett til medvirkning, noe som kan være nyttig hvis det er tvil om hvorvidt barn bruker området i dag. Arealer i bruk av barn til lek kan utløse behov for erstatningsarealer.

Universell utforming er et viktig element i arbeidet med å utvikle et aldersvennlig samfunn. Prinsippet om universell utforming er også nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven og skal ivaretas i planleggingen. Det gir særlig grunn til oppmerksomhet på å sikre universell utforming av adkomst og felles uteoppholdsområder. TEK stiller i noen sammenhenger krav om detaljutformingen. I tillegg kan det også i bestemmelsene stilles krav om at f.eks. utomhusplan skal vise hvordan universell utforming er ivaretatt. Det kan øke bevisstheten om en utforming som gir god tilgjengelighet for flest mulig.

Det er viktig å sikre gode boforhold for eksisterende bebyggelse i bygge- og anleggsperioden. Det bør utarbeides en plan for bygge- og anleggsfasen hvor støy og støv blir ivaretatt i henhold til grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i T-1520 og kapittel 6 i T-1442/2021. I tillegg bør det stilles krav om at planen også må vise hvordan trafikksikkerhet og universell utforming/tilgjengelighet skal ivaretas i bygge- og anleggsfasen.

(1.4) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Folkehelserelevante temaer opplyses både i beskrivelsen og bestemmelsene under relevante punktene.

Kravene til utforming av lekeplassene samt prinsippene for universell utforming i område beskrives i bestemmelsene.

1.5 Samfunnssikkerhet

Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som er i tråd med plan- og bygningsloven § 4-3. Statsforvalteren påpeker at kommunen som planmyndighet er ansvarlig for ROS-analysen. Det er viktig at kommunen er bevisst sitt ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne analysen (jf. sivilbeskyttelsesloven § 14 2.ledd, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3, og plan og bygningsloven § 4-3).

(1.5) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven §4-3.

2 Uttalelse fra Avinor

1. Innledning

Luftfartstilsynet har den 09.10.2017 med hjemmel i § 1 i Forskrift om sertifisering av flyplasser mv. datert 25.08.2015, jf. artikkel 6 i EU-forordning nr. 139/2014, sertifisert Rørvik lufthavn Ryum. Etter søknad fra Avinor endret Luftfartstilsynet den 24.01.2020 sertifiseringsbasisen (CB) for lufthavnen til CS-ADR-DSN utgave 4.

Planområdet ligger ca. 6,8 – 7,2 km nordøst for landingsterskel til bane 22 (fra nordøst) ved Rørvik lufthavn.

2. Hinderflater/høyderestriksjonsflater i restriksjonsplanen for Rørvik lufthavn

Planområdet er ikke berørt av høyderestriksjonsflater/hinderflater i restriksjonsplanen for lufthavnen, jf. EASA-krav CS ADR-DSN.H og CS ADR-DSN.J.475, gjeldende fra 08.12.2017.

Når det gjelder oppstilling og bruk av kraner, vises til følgende regelverk for rapportering, registrering og merking av luftfartshinder: https://luftfartstilsynet.no/aktorer/flysikkerhet/luftfartshinder-oppstilling-og-bruk-av-kraner/.

3. Byggerestriksjoner for flynavigasjonsanlegg

Planområdet er ikke berørt av byggerestriksjoner for flynavigasjonsanleggene ved Rørvik lufthavn, jf. § 6 i Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste, BSL G 6-1 av 27.06.2011.

4. Flystøysoner

Til orientering er planområdet ikke berørt av gjeldende flystøysoner for Rørvik lufthavn.

(2) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Dersom kraner vil benyttes i byggeprosessen skal respektiv firma følge regelverket for rapportering, registrering og merking av lufthindrer.

3 Uttalelse fra Statens vegvesen

Så lenge det i store trekk planlegges i tråd med kommuneplan, har vi ingen vesentlige innvendinger til at det igangsettes et reguleringsplanarbeid her. Det er imidlertid en rekke forhold som bør belyses og avklares gjennom planarbeidet for at boligområdet skal få tilfredsstillende kvalitet, og for at konsekvensene av tiltaket blir akseptable.

Infrastruktur – veg (framkommelighet)

Vi vil minne om at det er et nasjonalt mål jfr. NTP å øke transport via sykkel til 8 % (20 % i byene), og at 8 av 10 barn med skolevei opp til 4 km skal gå eller sykle til skolen. Tilrettelegging for gående og syklende for å kunne trygt komme seg frem er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet. Det anbefales derfor å legge til rette for god infrastruktur både internt i feltet og frem til sentrum. I dette inngår valg av egnet dekke og løsninger som tilrettelegges for vintervedlikehold, slik at de er brukende året rundt.

Trafikksikkerhet

Vi anbefaler at man kontakter renovasjonsselskapet og får deres innspill til renovasjonsløsning og utforming rundt denne, slik at den blir hensiktsmessig utformet på en oversiktlig og trafikksikker måte.

Bestemmelser
Vi ser ofte at bestemmelser om universell utforming er for lite konkrete. Det er ikke et fastsatt regelverk på dette, men utarbeidet mye materiale som skal medvirke til at man kan velge de beste løsningene for aktuell plan og gjøre disse juridisk gjeldende gjennom bestemmelser. Vi anbefaler at man ser til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater for å finne aktuelle tiltak som man ønsker å fastsette gjennom bestemmelser.

Plankart/kartografi
Ved utforming av kart anbefaler vi at man følger veinormalen N100 for utforming av avkjørsler og at siktlinjer tegnes på. I tillegg anbefaler vi at man ser til håndbok V127 kryssingssteder for gående og håndbok V122 sykkelhåndboken.

Statens vegvesen gjør også oppmerksom på at dette er en veiledende uttalelse basert på de opplysningene som framkommer av oppstartsvarselet. Vi vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring.

(3) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Ifølge planstrategien til Nærøysund kommune skal det utarbeides og vedtas reguleringsplan for gang- og sykkelvei fra Rørvik sentrum og utover langs Engasvegen innen utgangen av 2022. Varsel om oppstart av planarbeidet er sendt til Midtre Namdal Avfallsselskap IKS.

Planforslaget utarbeides iht. planstrategien med gang- og sykkelveien på vestsiden av Engasvegen forbi området ved Brenneset med 3-meters feltbredde og 1,5 meter traffikdeler.

Prinsippene for universiell utforming av veier og gater i området sikres i bestemmelser.

Gjennom prosjektering brukes veinormalen N100, håndbok V127, håndbok V122 og håndbok V129 som veiledning og retningslinjer.

4 Uttalelse fra Heimtun barnehage

Vi viser til våre tidligere innsendte merknader i forbindelse med regulering Brenneset, datert 27.04.20, og vil opprettholde flere av disse merknadene.

I vår første høringsuttalelse etterspurte vi avklaring på plassering av gang og sykkelvei. Vi ser nå av sakens papirer som ligger på kommunens hjemmeside, at denne er tenkt regulert inn langs barnehagens gjerde.

Vi er svært uenige i plasseringen av gang og sykkelveien på området. Med tanke på best mulig trafikksikkerhet på Lundemohøgda, ber vi om at det ved plassering av gangfeltet tas hensyn til følgende faktiske forhold:

Barnehagen har 12 ansatte og 48 barn som leveres på morgen og ettermiddag. Det innebærer at i tidsrommet skolebarn går til skolen ( ca. kl. 08-09), er det i snitt 108 biler som må krysse gang og sykkelveien for å kjøre inn og ut fra barnehagens parkeringsplass. Det samme gjelder på ettermiddagen når skolebarn skal hjem fra skolen. Med tanke på trafikkbildet på området, bør det foretas en ny vurdering av hva som vil gi best mulig trafikksikkerhet for gående og syklende.
Videre ser vi av reguleringen, at det planlegges mange nye boenheter på motsatt side av veien. For at disse skal komme seg inn på gang og sykkelveien, må de krysse veien. Dette vil gi nok en uoversiktlig trafikksituasjon i området.

Vi ber også om at det i reguleringen tas hensyn til barnas opparbeidede leikeområde ute. Barnas uteområde er tilrettelagt for ulike aldersnivå, og har ett variert tilbud som er av betydning for barnas pedagogiske tilbud. Her er det etablert både sykkelveier, ulike leikeapparat og grønne lunger som er en viktig del av barnas pedagogiske tilbud og læring i løpet av dagen. Barnehagens opparbeide uteområde er i dag tilrettelagt for god og variert leik, og fungerer i dag som en hjelp og støtte for barnas mestring i ulike leikesoner. Ved en eventuell innskrenkelse av barnas uteområde, vil leiken bli komprimert på ett mindre område, noe som kan føre til økt leikekonflikter og mindre frihetsfølelse for barna.

Vi vil også pånytt gjøre oppmerksom på vår utslippsavtale på gråvann som er gjeldende.

(4) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Planforslaget utarbeides iht. planstrategien til Nærøysund kommune med gang- og sykkelveien på vestsiden av Engasvegen forbi området ved Brenneset med 3-meters feltbredde og 1,5 meter traffikdeler. Gang- og sykkelveien var tidligere regulert både sør (Engvika terrasse) og nord (Engasbukta sør) for planområdet. Gang- og sykkelvei anbefales lagt mest mulig sammenhengende på samme side av vei (fra V122 sykkelhåndboken).

Med tanke på trafikksikkerhet brukes det veinormalen N100, håndbok V127, håndbok V122 og håndbok V129 som veiledning for prosjektering av innkjøring til parkeringsplass med å krysse gang- og sykkelveien.

Ifølge håndbok V122 sykkelhåndboken, er kjørende som kommer på veg som krysser gang- og sykkelveg pålagt vikeplikt for sykkeltrafikken, angitt med skilt 202 Vikeplikt og underskilt 826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger: Kjørende som kommer ut fra eller skal inn på parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensin- stasjon, gågate, gatetun, gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, har vikeplikt for syklende på gang- og sykkelveg.

Gang- og sykkelvei gir mulighet både barnehageansatte og foreldre til å velge sykkel som transport til og fra barnehage som kan bidra til å redusere biltrafikk (i snitt 108 biler ifølge kommentar fra barnehage) i område om morgenen og ettermiddagen. Overgang fra bil til sykkel sikrer reduksjon i CO2-utslipp, mindre støy og et triveligere nærmiljø.

I forslaget reguleres det til sammen 2,6 daa uteoppholdsareal (lekeplass på 0,5 daa og 2,1 daa med lekeplass for småbarn på minst 200,0 og 700,0 m2 henholdsvis). Arealene skal være felles, tilgjengelige for flest mulige brukere og kan benyttes til ulike aktiviteter og av ulike aldersgrupper. Prosjektering av uteoppholdsarealer skal være i samsvar med TEK 17 §8, og relevante lover og veiledninger.

Eksisterende avtale på gråvann skal ivaretas.

5 Uttalelse fra Mattilsynet

Vi gir innspill og uttalelser i saker som bl.a. omfatter drikkevannsforsyning og forurensning til drikkevann. Vi er generelt sektormyndighet innenfor alle våre fagområder.

Vi ser at planen omhandler areal for boliger, og at det ligger i et område med kommunalt vann og avløp. Vi forventer at det undersøkes at det er tilstrekkelig kapasitet på vannforsyning til området.

(5) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Det forutsettes at vannforsyning prosjekteres etter krav og ved detaljprosjektering av infrastruktur videre i prosessen.

6 Uttalelse fra NVE

NVE har sett på saken og har ingen konkrete innspill ved oppstart.

Generelle råd

For å få en fullstendig oversikt over hvordan dere kan ta hensyn til våre tema i reguleringsplanen anbefaler vi dere å bruke våre internettsider for arealplanlegging. Her er informasjonen og veiledningen lagt opp etter plannivå. Vi vil særlig vise til Kartbasert veileder for reguleringsplan. Veilederen leder dere gjennom alle våre fagområde, og gir dere verktøy og innspill til planarbeidet. Den som utarbeider planen, har ansvar for at disse interessene blir vurdert i planarbeidet.

NVEs oppfølging av planarbeidet

Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må

være vedlagt planer som sendes på høring til NVE. Vi ber om at alle plandokument blir

sendt elektronisk til NVE.

NVE prioriterer å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Etter en faglig prioritering gir vi bistand til de kommunene som har størst behov.

(6) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Gjennom prosjektering brukes det relevante kilder og veiledninger fra NVE.

7 Uttalelse fra Tensio

Det legges til grunn at utbyggingen medfører behov for tiltak i forsyningsnettet. Tiltakshaver bes sette av plass til energianlegg sentralt i reguleringsområde.

Tiltakshaver anbefales å ta kontakt med Tensio TN for bestilling av nødvendige tiltak (anleggsbidrag) Tensio TN AS har etter energiloven områdekonsesjon i Nærøysund kommune. Det innebærer at vi etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent distribusjonsnett).
På denne bakgrunn gjør vi oppmerksom på at det i dette planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte.

Vedrørende vårt innspill til planarbeidet, så vedlegges utsnitt av ledningskart for området. Det synliggjør eksisterende nettanlegg, høyspennings og lavspennings distribusjonsnett. Vi forutsetter at strømforsyningsanleggene blir ivaretatt i reguleringsplanarbeidet og gjør samtidig oppmerksom på at eksisterende strømforsyning sannsynligvis ikke er tilpasset et eventuelt nytt behov.

Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende trasé og eller nettstasjoner.

(7) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Det forutsettes at strømforsyning prosjekteres etter krav og ved detaljprosjektering av infrastruktur videre i prosessen.

Det avsettes plass til energianlegg i reguleringsområdet.

8 Uttalelse fra Sametinget

Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet.

Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette:

Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Vi minner om at alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune.

(8) Merknader til uttalelse fra plankonsulent

Det tas inn bestemmelse pkt 2 som sikrer stans i arbeid dersom kulturminner påtreffes under anleggsarbeid.

9 Tor Kristian Løvmo og Ingrid Livik 22.06.2022, 210/309

Merknader – Varsel om oppstart av planarbeid Brenneset, Nærøysund kommune

1. I listen over grunneiere som er berørt av denne reguleringen, er vår eiendom 210/309 ikke oppført, men i plankartet er det tegnet inn gang og sykkelvei med bredde på 4,5 meter, inn på vår eiendom. Saken bes sendes ut på nytt med riktig grunneierliste.

2. Vi kan ikke akseptere grunnavståelse på størrelse med det som en gang og sykkelvei krever. Dette vil ødelegge for planer vi har for eiendommen, både allerede iverksatte og fremtidige planer.

3. Vi er i utgangspunktet positive til at det skal legges til rette for fortau/gang og sykkelvei langs Engasvegen, men kan ikke godta slik det er lagt opp til i denne reguleringsplanen. Det må ses på mulighet for å legge om eksisterende vei, tenke på fortau og andre fartsregulerende tiltak og ikke minst muligheten for å legge fortau/gang og sykkelvei på motsatt side av veien. Det bemerkes at alle boliger, med unntak av én eiendom, er planlagt bygd på motsatt side av veien. Er det ikke da mer logisk å ha fortau/gang og sykkelvei på samme side? Er det sikkerhetsmessig klokt å legge sykkel- og gangvei på motsatt side av boligfelt, sett opp imot ulykker som kan skje når folk må krysse veien i en uoversiktlig kurve?

4. I forrige runde med deltaljeregulering av Brenneset var det avklart at det var utbygger som hadde ansvar for å opparbeide/ferdigstille (den gang) fortau. Det er blitt tatt kontakt med kommunen for å få et svar på hvem som skal adresseres med hensyn til grunnavståelse og erstatning. Det ble ikke gitt noe svar på hvem som har ansvaret.

5. Vi ønsker å presisere at vi savner samarbeid og informasjon i prosessen.

Viser i tillegg til merknader vi hadde til Prosjektnavn: 5060-210/34, som vi mottok nabovarsel om i april i år. Det har vi nylig fått tilbakemelding fra kommunen om, at det prosjektet er blitt trukket og tatt inn i denne reguleringsplanen:

1. Det fremkommer av nabovarslet at det søkes om fradeling av eiendom for bygging av bolighus. Viser til at det står at arealet er veldig egnet for bygging. Da lurer vi på hva som er tenkt bygd? Enebolig/flermannsbolig, plassering på tomt?

2. Det vises til at Engasvegen har en kurve på veien, men adkomst er oversiktlig. I skjemaet under «adkomst», er det krysset av for «kommunal veg». Er det ikke tenkt «ny avkjørsel fra offentlig veg»? Vi har tidligere fått forståelse av at en ny adkomst/avkjørsel ikke var egnet på grunn av uoversiktlig utkjøring.

3. Det fremkommer at avløp skal være privat enkeltanlegg. Betyr det at kloakken ikke vil komme inn i septiktank, som vi er tilknyttet/påkoblet?

(9) Merknader til kommentarer fra plankonsulent

1. Eiendommen 210/309 står i listen av berørte naboer, og varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt den 09.06.2022 på samme tidspunkt som til alle de andre berørte partene, i tillegg til annonse i avisa med link til nettside med kort beskrivelse og plankart og annonse på Nærøysund kommune nettside. Kommunikasjon mellom alle berørte naboer og partene er i samsvar med kravene for planprosessen.

2. Planforslaget utarbeides iht. planstrategien til Nærøysund kommune med gang- og sykkelveien på vestsiden av Engasvegen forbi området ved Brenneset med 3-meters feltbredde og 1,5 meter traffikdeler.

3. Gang- og sykkel veien var tidligere regulert både sør (Engvika terrasse) og nord (Engasbukta sør) for planområdet på vestesiden av Engasvegen. Gang- og sykkelveg anbefales lagt mest mulig sammenhengende på samme side av vei (fra V122 sykkelhåndboken).

4. Utbygger har ansvar for å opparbeide/ferdigstille gang- og sykkelvei.

5. Samarbeid og informasjon om planprosessen er i samsvar med plan- og bygningslovens §12-8. Dessuten planlegges det informasjonsmøte etter kunngjøringen.

Det er besluttet å inkludere den overnevnte tomten (nr. 6) i reguleringsplanen.

1. Tomten nr 6 planlegges for boligbebyggelse med inntil 2 boenheter per parsell. Bebygd areal skal ikke overstige 60%.

2. Gjennom prosjektering av avkjørsel til tomten brukes veinormalen N100, håndbok V127, håndbok V122 og håndbok V129 som veiledninger. Statens vegvesen vil komme med en endelig uttalelse når planen sendes til høring.

3. Det forutsettes at avløpsanlegg prosjekteres etter krav og ved detaljprosjektering av infrastruktur videre i prosessen.

10. Bjørn Oddvar Pedersen 22.06.2022, 210/572

I listen over grunneiere som er berørt av denne reguleringen er vår eiendom 10/572 ikke oppført, men i plankart er det tegnet inn en gang og sykkelvei med bredde 4,5 meter på vår eiendom. Saken må derfor sendes ut på nytt med riktig grunneierliste. En grunnavståelse på 4,5 meter vil forringe vår eiendom mye med hensyn til

– Betydelig reduksjon av lagringsplass for 3 båter

– Mye brattere oppkjørsel, som vil bli umulig å forsere på vintertid

I forrige runde med detaljregulering av Brenneset (deres ref.2020 166 – 7) var det avklart at utbygger hadde ansvar for opparbeidelse av fortau/ gang og sykkelvei. Vi kontaktet kommunen for å få avklart hvem vi skal forholde oss til med hensyn til grunnavståelse og erstatning. Vi har ikke fått svar på dette.

Vi ser at planene for gang og sykkelveien avslutte midt i en uoversiktlig sving, noe som fører til trafikkfarlige situasjoner. Gang og sykkelveien er planlagt på motsatt side av der byggefeltet er planlagt.

Vi savner opplysninger om kotehøyde mot sjø for tomtene 8 – 16. Det er vanskelig å se hva 8 meter mønehøyde målt ut fra planert grunn har å si for tap av utsikt.

(10) Merknader til kommentarer fra plankonsulent

Eiendommen 210/572 står i listen av berørte naboer, og varsel om oppstart av planarbeidet det ble sendt den 09.06.2022 på samme tidspunkt som til alle de andre berørte partene, i tillegg til annonse i avisa med link til nettside med kort beskrivelse og plankart og annonse på Nærøysund kommune nettside. Kommunikasjon mellom alle berørte naboer og partene er i samsvar med kravene for planprosessen.

Planforslaget utarbeides iht. planstrategien til Nærøysund kommune med gang- og sykkelveien på vestsiden av Engasvegen forbi området ved Brenneset med 3-meters feltbredde og 1,5 meter traffikdeler. Gang- og sykkel veien var tidligere regulert både sør (Engvika terrasse) og nord (Engasbukta sør) for planområdet på vestesiden av Engasvegen. Gang- og sykkelveg anbefales lagt mest mulig sammenhengende på samme side av veg (fra V122 sykkelhåndboken).

Det er kun ansvar for den strekningen av gang- og sykkelveien som er i reguleringsplanen. Dvs at selve gang- og sykkelveien fortsetter i samsvar med planen for Nærøysund kommune til Lauvøyveien.

Eiendommen 210/572 er på ca 7,0 m høyere enn tomtene 8 – 16 og derfor de nye boligene skal ikke bryte landskapslinje for eiendommen (10.1).

(11) Merknader til kommentarer fra plankonsulent

Plassering av både de nye boligtomtene (forslag fra naboene) og adkomstveien (forslag fra plankonsulent) kan medføre fjerning av deler av den eksisterende furuskogen. Forslag med adkomstveien ved siden av Engasvegen innebærer 9,50 m buffer med bevart skog mellom de to veiene, mens plassering av veien ved siden av de eksisterende eiendommene skaper fare for fjerning av hele skogen på de nye eiendommene.

Statens vegvesen vil komme med en endelig uttalelse når planen sendes til høring.

Veier er en vanlig kilde av støy og forurensning i boligområder. Adkomstveien i forslaget kommer til å brukes av beboere med private kjøretøy (ca 10 biler), transport fra offentlig sektor, avfallsselskaps lastebiler og i løpet annlegsperiode. Som nevnt i merknad ligger de eksisterende boligene svært nær grensen (minst på ca 2,3 m avstand); plassering av veien så nært rammer til en viss grad bokvalitet i de eksisterende boligene og skaper uakseptabel helse- og miljørisiko gjennom anleggsperioden.

Det forutsettes at strømforsyning prosjekteres videre i planprosessen med samarbeid med Tensio TN AS.

Som plankonsulent føler vi stort ansvar for å ivareta optimale uteoppholdsareal og hensyn til trafikk på best mulig måte på de nye og de eksisterende boligene. Planløsningen med korte veier gir bedre bomiljø både for nye og eksisterende tomter. Det er bedre for tomtene å ha grense med hverandre for å sikre større hager istedenfor å bli rammet fra to sider med veier som er vanlige kilder av støy og forurensning i boligområder. Vi forstår at beboere er redde for at de nye boligene kommer til å plasseres altfor nært eksisterende bebyggelse. Med tanke på best mulig tilrettelagt uteoppholdsareal med utsikt og solforhold i samsvar med TEK 17 §8-3 som sier at uteplassen bør legges på husets solside sikres det plassering av de nye husene samt parkeringplasser i bestemmelsene under pnk.3 Bestemmelser til arealformål.

Adkomstveien med avkjørslene og parkeringsplasser på husets solside kommer til å ramme utearealkvalitet på de nye tomtene.

2. Tomtene 1 – 5 er eget boligfelt og ligger for seg selv med egen boligstruktur og er ikke i veien for resten av boligfeltet.

Selv om tomtene 1 – 7 utnyttes på 60%, og boligene kan bebygges med inntil 2 enheter, betyr dette ikke at utnyttelse av antall enheter blir i praksis maksimal på alle tomtene.

Ifølge bestemmelsene gjelder det samme reglene for både tomtene 1 – 7 og de eksisterende eiendommene i området. Det gir mulighet for eiere til å utvikle de eksisterende eiendommene og bidra til høyere verdiskapning.

Alt det gjør området mer attraktivt for beboere. Variable utnyttelsealternativer gjør området ikke homogent, og samtidig settes det ifølge arealstrategi av Nærøysund kommune og Trøndelag fylkeskommune krav om høyere utnyttelse av boligområde (ref. uttalelse fra statsforvalteren):